Home again
Med min vanlige flaks, fly som ble kansselert fra Quito, og et døgns forsinkelse, kom jeg meg endelig hjem til Norge onsdag kveld.
Til kjæresten, til regnet og til jobben.
Nå er det hverdagen som gjelder.
Men jeg får vel nyte den også..
Spansken skal uansett holdes ved like!
Avskjed
Snart er Ecuador bare gode minner.
Fantastisk aa vaere her, trist aa reise. Men naa gleder jeg meg faktisk til aa komme hjem igjen.
Den siste dagen har jeg ruslet rundt, shoppet litt, forsoekt aa freshe meg opp litt og bare sugd inn de siste inntrykkene. Dessuten spist lunsj med profesora Iñes ved skolen min.
Mye aa fordoeye, mye aa fortelle om. Og mye jeg aldri rakk aa gjoere
Hasta luego.
Return from paradise
Tenk dere at dere vaakner av de spede breoelen til nyfoedte sjoloeveunger, kjenner matlukten spre seg ned i kabinen, og utenfor kooyet er det bare blaatt hav og fantastisk natur aa se..
Det var idyllen. Formiddagen 7 des ruslet jeg bort til et annet hotell for aa bli med paa oeycruiset som jeg hadde booket i forkant...Joda, det var greitt, la igjen bagasjen, og gikk for aa faa meg en sup kaffe. Kom tilbake, saa hadde de nettopp faatt beskjed om at den fantastiske sjoeroeverskuta jeg skulle med, hadde problemer med motoren..
Pes! Etter masse om og men og styr fikk de booket meg til en annen baat. I mellomtiden ble jeg kjoert opp i hoylandet paa santa cruz for aa se de store skilpaddene i sine naturlige omgivelser. Der var det ikke mye snakk om liten plass, nei. Og de var ikke smaa heller..Hadde med meg en guide fra hotellet som la ut om disse ville dyra...
Etter rusleturen var det ned i en lavagrotte like i naerheten, formet av en av de manger vulkanutbruddene paa oyene...
Foerst sent paa kvelden kom jeg ombord paa Aida Maria, som var skuta jeg skulle bli med videre. Mens havet vugget oss i soevn, til tider veldig roeft, kjoerte vi mot Rapido, en liten oey der stranden bestaar av roed sand.. Utrolig igjen. Blaatt hav, traer som ser doede ut, men som, er i dvale mens de venter paa regntiden. Sjoeloever og masse fisk...Det ble noen flotte timer der foer vi kjoerte videre til oeya Santiago. Mer sjoelover, masse krabber, enorme mengder med iguanaer. Og fantastisk snorklig sammen med skilpadder i utrolig klart vann..
Mens vi inntok middagen, kjoerte vi til bartolome for aa tilbringe natten i bukten der.
Ved daggry gikk vi til topps paa denne oeya, og fikk se den ovenifra, Utsikten fra Batolome er kanskje den flotteste paa hele Galapagos og den mest fotograferte. Den har en spesiell form med en bukt paa hver side. Paa den ene siden er det korallrev, pingviner og masse skilpadder, samt en fantastisk sandstrand og sanddyner. Paa den andre mer sand, og masse liv i vannet..
Her saa vi white tip shark, blant annet, under en pinakkel formet av erusjon og amerikanernes testing av bomber...
Kveldsturen gikk til ;stsiden av satiago og sullivan bay, der landskapet er helt svart av lava i fantastiske former. Ikke uten grunn at lavaen har faatt navnet taulava. Den ser saann ut..
Festmiddag var lasagne og kake til dessert, etter at vi ungdommene ombord hadde sittet paa framdekket og delt en flaske vin foer sola gikk ned.
Vaaknet i dag tidlig ved North Seymore, fugleoya. KLokken 06 satt vi i lettbaaten. Vi gikk en runde, og jeg fikk fanget baade den fantastikse hannfregattfuglen som preovde aa sjekke damer tidlig paa morgenen, og maaker. De siste saa i hvertfall ut som maaker..Hehe..
Naa er jeg tilbake i quito, skal ut med noen venner fra baaten og spanskklassen i kveld. Og i morgen er det tilbake til Madrid. Reisen er snart over..
Paa Galapagos
Jeg bor paa et lite hotell til blodpris. Men det har jeg kommet over. For dette er bare saa fantastisk! Den foerste dagen gikk jeg ut til Darwin Estatione, som er stedet hvor de aler op gigantskilpadder for aa oeke bestanden paa oyene. Egg som samles inn fra sanddynene legges til klekking, og veldig mange flere skilpadder overlever paa den maaten. Men fy soeren saa store noen av dem er!! Den eldste hannen paa stasjonen er 170 aar, tror de. Helt utrolig.
Ellers er byen og oyene omkranset av blaatt hav..Saa kanonflott at jeg nesten blir stum. Gikk en tur idag tidlig og ble bare slaatt av hvor vakkert det hele er .
Jeg har bed hjelp av min venninne Hanne faatt god kontakt med noen av de som bor her. Hernan, som driver en restaurant, er veldig hyggelig og litt innpaasliten iblant. Men han har naa skjoent at ferieflirting ikke er noe for meg, og at jeg er veldig glad i mannen min ( Lars Christian), hjemme. Saa da prater vi om andre ting.
Uansett har de kanongod mat der, saa det har vel blitt et stamsted.
I gaar fikk jeg virkelig en opplevelse av det virkelige Galapagos. Jeg var paa dykkertur naer oeya Seymore. Er det mulig saa goey! Jeg svomte med haier og skilpadder, fisk i alle regnbuens farger, og saa faktisk ogsaa haitypen hammerhead, som jo er galapagos varemerke. Og ved lunsjtider snorklet jeg med sjoeloever...
Kvelden tilbrakte jeg paa Tortuga bay, som er en sandstrand som kan ta pusten fra en. Planen er aa reise dit i dag ogsaa, og snorkle litt ut fra en rolig lagune som aapenbarer seg paa den andre siden av mangroveskogen. Maa faa det beste ut av den siste virkelige opplevelsesdagen her.
I morgen reiser jeg paa tre dagers cruise rundt oyene med en sailbaat. Haaper virkelig at jeg ikke blir saa sjoesyk-. Ordner seg nok!
Og saa er det videre til quito og Madrid, foer hjem igjen. Ubeskrivelig flott det hele. men reisen maa jo ha en ende..
Adios!
Jungeljenta
Det kan bare beskrives som paradis, stedet som ligger sju timer inn I jungelen og bare omgitt av elver og groent paa alle kanter. Jeg ankom Yuturi utslitt og vaat etter en lang reise fra Quito forrige fredag. Og det var utrolig aa komme kjoerende paa sideelven og see dette stedet aapenbare seg foran oss. Smaa hytter laget av regnskogtoemmer og palmeblader paa taket. Hengekoeyr, frodig, og utrolig hyggelige folk.
Vi var rundt 12 stykker, bade studenter, laerere og tursiter som kom med baaten fra Coca. Jeg fikk faktisk en hytte for meg selv. Var bare helt herlig aa faa slengt fra seg sakene og ta en kald dusj, og rusle bort til hovedhytta der en treretters middag og en velkomstdrink ventet oss.
Ikke var jeg den eneste norske ller. Moette Vibeke og Beate I Quito, begge skulle studere spansk og reise rundt I Soer-Amerika I fire maaneder. Hans hadde allerede vaert her I tre uker. Jungelturen var hans siste sprell foer hjemturen til Norge. Mens moerket senket seg og jungelen, la selva, seg inn over oss, ble lydene stadig mer tydelige. Og det foeltes plutselig veldig virkelig alt sammen..Stupte I seng I nitida, sovnet til lyden av sirissene og hwatsinten paa taket. I jungelen er det en lov som gjelder. En maa tidlig opp skal en faa med seg alt. Var oppe klokken 06, frokost 07, og spansktimer fra 08…Gramatikk, gramatikk, gramatikk mens jungelen lokket. Treretters lunsj, og saa! Endelig.Paa med gummistovlene og masse myggmiddel..Vi ble padlet et lite stykke foer vi ruslet inn I skogen. Det var som aa gaa inn I en badstu. Svetten silte, og vi gikk der nesten I stillheten, spent paa om vi kom over en anakonda. Det ble mest smaakryp. Frosker, insekter, sommerfugler I fantastikse farger. Og jeg har altsaa spist maur… Vel hjemme I lodgen ble det selvsagt et bad I elva. Lite ante jeg da at vi skulle paa korkodillejakt I moerket senere paa kvelden…Akkurat der. Og sann har naa dagan gaatt. Har tatt 400 bilder, er full av insektbitt og inntrykk, og har faatt mange nye venner.Me gusta la selva! Har masse mer aa fortelle, men det faar bli naar jeg kommer hjem.Jeg nyter livet. I kveld skal jeg endelig moete Hanne her I quito, som jo er hovedaarsaken til at jeg reiste hit…Og om fire dager venter Galapagos… AdiosPaa fjelltur paa 4000 meter
Endelig har jeg faatt meg en tur til fjellene som omkransen Quito. Loerdag, etter tre timer spanskundervisning, tok jeg turen opp til Pinchincha. Det gaar en kabel-bane opp 1000 meter, saa paa toppen er det ca 4000 meter. KJente godt at det var tynn luft, ja. Men det holder ikke for en fjellgeit. Min professor hadde fortalt meg at ved aa gaa va 2,5 timer videre oppover, saa kommer man til Pincincha rosadio, som ligger pa 4700 meter. Jeg maatte jo bare prove.
Ikke helt forberedt, med ullen liggende igjen hjemme, og kjeks beredskap, rulset jeg oppover.Og det gikk virkelig sakte. Hjertet jobbet som besatt, men det var veldig morsomt. Utrolig deilig aa kjenne frisk luft istedenfor all forurensningen nede i byen, hoere fuglesang, og det var groent overalt.
Men utsikten var det daarlig med. Min vanlige flaks- taaka kom. Ogsaa begynte det aa regne. Og jeg moette stadig flere folk som var paa vei ned fra fjellet, som advarte meg mot aa gaa videre...
Etter to timer moette jeg paa et fjellparti der det var snakk om klatring. Jeg fant ut at det var greitt aa ha livet i behold, siden det var skillelig glatt. Klatingen jeg testet var paa kanten. Saa da snudde jeg. Men var virkelig goey likevel. Aapnet seg faktisk litt da jeg var paa vei ned igjen, slik at jeg fikk sett noe av det fantastiske landskapet som jeg var omgitt av. Og var utrolig deilig fantastisk fysisk sliten etterpaa. Og litt kald.
Smakte godt med kyllingsuppe som var dagens kveldsmat undertegnet hushjelpen Aida.
Vaaknet til en ny og spennende dag soendag, og plutselig dukket en lang fyr fra Sveits opp. Patrik hadde ankommet kvelden i forveien, da jeg sov godt.
Saa han, en annen student fra skolen, Nikola, og jeg, tok oss en tur ned til gamlebyen i quito. Vi var blant annet paa gudstjeneste sammen med en av presidentkandidatene. Er valgdag i dag, saa blir spennende aa se hvem som vinner.
Utrolig flotte bygninger, bra lunsj selv om jeg har spist ris og kylling ganske mange ganger naa. Smale gater, hyggelige folk . Og deilig aa ikke vaere den eneste som fartet rundt. Ok aa dele opplevelser med noen. Og endelig kom fotoapparatet til sin rett. Lettere aa taa bilder naar man er trygg..
Haaper alt er bra med dere der hjemme.Er vel foerste soendag i advent i dag? Kan melde om godt over 20 grader og sol. Deilig.
I kveld setter jeg kursen mot jungelen, eller la selva som det heter paa spansk. Blir visst baade bading med pirajaer og padling, i tillegg til spanskundervisning.
Tilbake neste loerdag., forhapentligvis ogsaa da med updates paa loggen.
Adios amigos y amigas.
Midte del Mundo
Torsdag var nemlig den store utfluktdagen for min del. Hoppet paa en lokal buss til det ukjente.
Og det er liksom ikke bare, bare aa finne busstoppene eller aa sperre om hvor man er naar spraaket er sasomsaa.
Men- etter en times ruskete tur delvis staaende, kom jeg meg av bussen takket vaere en hjelpsom fyr som saa jeg var litt paa tur.
Midte del Mundo- Ekvator- som det heter paa norsk, krysser midt igjennom Ecuador. paa 1700 tallet ble det foerste monumentet satt opp der man trodde punktet var. Der er det i dag bygget et museum og et utsiktspunkt, samt en liten landsby med restauranter og salgsboder. Et typisk tyriststed, med andre ord.
Men 150 meter unna, der GPSen viser at punktet ligger, er det laget et koselig minimuseum ute, der urinvaanerne er hovedtema.
Og de var farlige i gamle dager. Hobbyen var blant annet aa drepe sine fiender og krympe hodene deres. Ja, jeg har sett et virkelig krympet barnehode. Det var paa storrelse med hodet paa en liten porselensdukke..
I tillegg hadde museet flere eksperimenter som viste at vi virkelig var der vi var.
Det gaar faktisk an aa balansere et raatt egg paa hoeykant paa en spiker- jeg har gjort det.
Og vannet renner rett ned- ikke i spiral, naar man tapper ut av vasken noeyaktig pa ekvator. Sentrifugalkreftene utligner hverandre.
Bortsett fra at den snille mannen tilfeldigvis dukket opp paa bussen hjemovere og at han var litt innpaasliten, var det en veldig bra tur. Jeg har faktisk staatt med et bein paa hver side av verden...Hehe
Fikk ogsaa svingt meg i dansen i gaar. Sammen med tre andre som studenrer spansk var det undervisning paa skolen. Veldig goey. Fikk det faktisk til! Men er stoel i dag, og forkjoelsen er vel ikke akkurat blitt bedre...
Idag skal jeg paa museum sammen med resten av klassen, og loerdag satser jeg paa aa komme meg opp paa en av fjelltoppene som omkranser byen.
Tudelidu
En dag i solen
Men ble kastet ut idet, med to spansktimer paa rappen, og etterlatt hos en vertsfamilie der jeg klamrer meg til ordboka og det lille jeg kan til naa.
Jeg har ogsaa forstaatt at ordet comer er viktig aa kunne. Det betyr mat. Og de som kjenner meg godt vet hva som skjer noer jeg er sulten.
Tror likevel at jeg kommer til aa bli slank her. Jeg har problemer med aa spoerre om naar det er mat, hvor, hva den bestaar i osv. Men har faatt god frokost idag, og middag i gaar til slutt. Da var jeg saa sjelven at jeg rappet en banan jeg fant paa kjoekkenet!
Skal vaere litt mer forutseende i morgen.
Naa skal jeg ut og nyte sola. Er 22 grader naa klokka halv elleve, men temperaturen synker i ettermiddag. Da regner det alltid. Lenge leve goretexen!
Naa maa jeg pugge gloser. Hjemmelekse.
Adios amigos y amigas
Tapas i Madrid
Foerste moetet med byen var som moetet med oslo sporveier. T banen staar her ogsaa. Men jeg kom meg dit jeg skulle, til et veldig koselig hostel i hjertet av madrid.
Og det er rart med det= lettere aa bevege seg naar storsekken er lagt bort.
Jeg klan bare bekreftet at det er en fin opplevelse aa se kunsterne som oppholder seg paa Plaza de Mayor, sitte i sola paa en av de andre plazsene ¿ja det er mange av dem, ?, og drikke oel, seveza, som om de var paaske. Herlig..
Saa fikk jeg ogsaa tapasen min. Sammen med tre amerikanere jeg bodde paa rom med paa hoste´let, dro vi ut for aa nyte det typiske psanke. Det ble calameres og serranoskinke, med varm sjokolade til dessert. Og det siste er ikke som i Norge. Skjea sto i koppen saa tykk var sjokoladen.
Men jeg blir eldre altsaa. naar disse 20aaringene hadde tenkt seg videre, ruslet jeg hjem. Men jeg fikk med meg en Mohito paa veien.
I dag baerer det videre til det STORE, store utland.
Naa gleder jeg meg virkelig.
Selv om det er veldig rart aa reise paa egen haand..
PS kaere= de amerikanerne lurte paa om vi hadde satt dato...haha. Lenge leve den amerikanske kulturen.
Hasta la vista
Goeril
Snart, snart
Sekken er nesten ferdigpakket, spansken sitter bedre, og det meste skal være i boks.
Så får vi bare håpe at Norwegian ikke innstiller flyet, at al-Qaida ikke slår til med sitt terrorangrep og at jeg ikke blir kidnappet i i jungelen når jeg omsider kommer meg dit.
Og at jeg finner ut av det spanske T-banesystemet uten Lars Christian.
Jeg tar med kompass!
Så finner jeg vel veien hjem igjen, i hvertfall. Før jul.
Sommerfugler
Om jeg gleder meg?
Det er det ikke fritt for.
Om jeg gruer meg?
Nei
Imens-
Jeg skal bare nyte hverdagen litt.
Det er noe jeg kan.
Det er trygt. Og godt.
Også er min kjære der.
Snart vinterliv
Snart dekker puddersnøen toppene. Skia står klare.
Tenker: Svinger. Riktig skitrykk. Opplevelse. Utsikt. Tryn. Snø i buksa. Latter.
Det er snart, snart vinter.
Gleder meg allerede.
Til stillheten.
